top of page
  • Solveig Mikkelsen

Vil at fremmed­språk blir et tilbud i flere utdanninger

Oppdatert: 23. mar. 2023

Spansklærer Ane Christiansen har skrevet spanskfagets historie i Norge. Hun ønsker at fremmedspråk bør bli et ferdighetsfag slik det var i starten.

Ane Christiansen er spansklærer på videregående og har skrevet bok om spanskfagets historie. Foto: Solveig Mikkelsen


I år er det 100 år siden den første læreboka i spansk ble gitt ut i Norge. Det ønsker spansklærer Ane Christiansen å markere ved å gi ut boka «Spansk på norsk». Med undertittel: Fra klippfiskhandel til fredagstaco — historien om spanskfaget i Norge.


Faget har hatt store svingninger: Fra ferdighetsfag til språk- og kulturfag, fra et knøttlite fag til enorm popularitet blant elevene, fra fokus på Spania til økende interesse for den spansktalende kulturen i USA.


— Da jeg gikk ut av videregående i 1992, kjente jeg ingen som kunne spansk. Jeg hadde tysk som skolefag. Nå er spansk det faget nesten alle tar. Det er en utvikling jeg har interessert meg for, sier Christiansen.


Solgte fisk til Spania

Til vanlig er Christiansen spansklærer på Charlottenlund videregående skole i Trondheim og leder gruppa som lager offentlig eksamen i spansk i Utdanningsdirektoratet. Hun holder også en del kurs for spansklærere og sensorer, har skrevet en lærebok selv, vært medredaktør for flere og gjesteforeleser ved NTNU.


I boka forteller Christiansen at spansk har vært et fag i Norge i nesten 150 år. Motivasjonen for å lære seg spansk var annerledes i starten enn i dag.


— Spansk kom som et fag til Norge fordi det oppsto et behov for å snakke med folk i klippfisknæringa. Utgangspunktet var møreregionen hvor det ble handlet klippfisk med Spania og etter hvert Latin-Amerika.


Siden engelsk ikke var et mellomspråk på den tida, måtte nordmennene lære seg spansk for å kommunisere med spanjolene.


Fra 1830 flyttet frakten av fisk seg fra norske til spanske skip og norske sjømenn måtte snakke spansk med spanjolene, blant annet ved hjelp av ordbøker, om livet på skip.


— Spansk startet som et ferdighetsspråk og var det fram til 60-tallet.

Ane Christiansen beskriver spanskfagets utvikling på alle utdanningsnivåene i sin nye bok. Her signerer hun bøker. Foto: Privat


Fra ferdighet til filologi

I 1875 etablerte Christiania handelsgymnasium spansk som fag, som første utdanningsinstitusjon. Da var det gjerne en kjøpmann eller ingeniør som underviste. Faget var ikke obligatorisk, men var viktig i handelsutdanninga, forteller Christiansen.

Deretter var det Norges Handelshøyskole (NHH) som opprettet landets første høyskoletilbud i spansk.


Først på 1960-tallet ble spansk et fag ved Universitetet i Oslo, med en helt annen innfallsvinkel enn ferdighetsaspektet. Det var franskfilologene, de som studerte språk, litteratur og kultur, som var de første her som lærte seg spansk. Ane Christiansen sier det var vanlig for alle som studerte språk på den tida å ha lange utenlandsopphold bak seg. Dette var den eneste måten å få praktisert språket siden universitetsstudiene handlet om språkstudier og litteratur.


Franskfilologene dro til Montpellier i Frankrike, som var det vanligste stedet for norske studenter å ha studieopphold. Der var det mange spanjoler, som hadde flyktet til nabolandet i kjølvannet av den spanske borgerkrigen. Noen av nordmennene hadde også slektninger som jobbet i sjøfart og handel.


De som studerte romansk filologi kunne flere språk. Ifølge Christiansen var filologene bredt skolert og hadde alle studert latin i bunn. Der hadde de noe å bygge videre på siden spansk er tettere på latin enn fransk.


— NHH er et forbilde

Spansk for filologer eller som et ferdighetsfag? For spansklærer Ane Christianen er Norges Handelshøyskole (NHH) et forbilde.


— Det er den eneste institusjonen som har klart å kombinere språkstudier på et høyt nivå sammen med andre studier. De har også ansvaret for å autorisere oversettere i Norge. I dag har kanskje universitetene nærmet seg NHH litt ved at ferdighetsaspektet er en større del av studiene enn da jeg studerte på 1990-tallet.


Samtidig mener hun universitetene insisterer på at det fortsatt er et filologisk studium.

— Men man leser stadig mindre litteratur og språkhistorie.


Tidlig på 1970-tallet økte interessen for Latin-Amerika. Chile var i vinden med sosialisten Salvador Allende ved roret. Året etterpå kom kuppet, og det kom chilenske flyktninger til Norge. Revolusjonen på Cuba inspirerte unge latinamerikanere.


— Kuppet i Chile gjorde at stadig flere ble opptatt av politikk. Norge ga bistandshjelp til latinamerikanske land og fikk behov for folk som kunne spansk og som kunne noe om kulturen. Det framstod plutselig som absurd å studere spanske gullalderdikt, forklarer Christiansen.


I 1971 sto studentene ved Universitetet i Bergen bak en underskriftskampanje for å få universitetet til å tilby et studium i spansk. Det kom i 1972.


På 1980-tallet fikk Universitetet i Bergen spansk språk- og latinamerikastudium.


Ane Christiansen sammen med sine elever i spansk ved Charlottenlund videregående skole. Foto: Bruno Coelho Teixeira


Ble med på spanskbølgen

Latin-Amerika spilte også inn da forfatteren ble interessert i spansk. Ane Christiansen vokste opp i Fredrikstad, som har en by i Guatemala som vennskapsby. Den første fascinasjonen var klærne guatemalerne som kom til Fredrikstad hadde på seg, fordi hun alltid har vært glad i håndarbeid. At Latin-Amerika var så i skuddet, og at hun reiste til spansktalende, land bidro til at hun ville lære seg dette språket.


Christiansen var opptatt av norsk og litteratur og skulle bli norsklærer. På skolen hadde hun tysk som fag fordi spansk ikke var et tilbud. Derfor studerte hun først spansk på 90-tallet som ung voksen.


— Spanskfaget var så lite da jeg startet. Jeg tok hovedfag, begynte å jobbe i skolen, dro til Bodø og startet opp det første spanskstudiet i Nord-Norge. Da jeg flyttet dit, var det fire spansklærere i fylket. Da jeg dro derfra seks år seinere, var det over 200.


Nå gikk det i turbofart. Christiansens generasjon spanskutdannede var sysselsatt i utdanning av nye spansklærere. Hun tok en doktorgrad og kom til Trondheim.


— Vi kunne plukke jobber overalt og var superattraktive, men slik er det ikke lenger.


— Hvordan forklarer du at det ble så stor interesse for spansk, mens færre elever valgte tysk og fransk?


— Kunnskapsløftet i 2006 var et helt klart skille. Verden var på forhånd mer åpen for spansk og skolereformen gjorde det obligatorisk å tilby et fremmedspråk. Nå var det hundrevis av skoler som kunne velge på nytt og da var valget unisont spansk.


— Det var kanskje på høg tid?


— Ja, jeg opplever at spansk er det fremmedspråket som er nærmest oss. Spanske ord har sivet inn i det norske språket på kort tid. Vi har ord som salsa, tortilla, guacamole, aioli, chorizo, alle disse matvarene.


Slik Christiansen observerer det, er det i dag USA som gjør at mange har lyst til å lære seg spansk. Den latinamerikanske befolkninga i landet ble gradvis mer synlig i kulturlivet. Spansk blir snakket i TV-serier og populære artister synger på spansk. Slik vil det være ei god stund framover, tror hun. Om en halv generasjon vil USA være det største spanskspråklige landet i verden, i dag er det nummer tre.


Vil ha gode språkkurs

Ane Christiansen er veldig skeptisk til utviklingstrekk innenfor høyere utdanning. Det har skjedd en uniformering i alle fag med oppsatte grader.


— Det evige maset om arbeidsrelevans passer ikke så godt for oss som jobber med språk. Vi sliter litt med argumentene, rett og slett.


Hun tror språkfolk fort havner mellom alle stoler: Hva annet kan de bruke språket til?


— Hvis det man først og fremst trenger er språkferdigheter, hvor attraktivt er det å gjøre alt det andre som inngår i et språkstudium? spør hun.


Derfor mener hun at for eksempel NTNU, som er et universitet hun kjenner godt til og som er veldig opptatt av internasjonalisering, burde bygd opp et institutt for språkkurs rettet ut mot alle utdanninger.


— Det bør være skikkelige gode språkkurs som går rett på ferdighetene, slik de gjør det på Norges Handelshøyskole. Språk bør tilbys som en del av alle utdanninger. Språkstudier bør frontes som relevante for flere enn framtidige lærere og samfunnsvitere, men om de skal bli det må de tilbys i flere varianter.


Det er mange som er opptatt av språk, men som ikke finner veien til språkstudiet, sier hun.


— Språk framstår ikke som viktig.

Videre mener hun det hadde vært mulig å gjøre språk obligatorisk for dem som skal på utveksling. I dag drar de fleste på utveksling uten å ha studert språk.


Et annet forslag er at for eksempel studenter som tar litteratur kan skrive en oppgave og ha et pensum som ikke er på norsk eller engelsk. Eller studenter på historie og statsvitenskap kan fordype seg i et område som ikke er engelsk- eller norskspråklig, og som krever at de leser noe litteratur som gjør at de må kunne et språk.


— Mener man språk er viktig, må man gjøre det viktig. I dag på universitetene framstår det ikke som viktig. Ett grep kunne også vært å arrangert europarådseksamenene slik at studenter kan få et språkpass fra A1 til C2 og hatt det som en del av utdanninga.


— Du vil altså at flere skal være i stand til å utøve fagkunnskapen på et fremmedspråk i stedet for at faget vektlegger språk, grammatikk, språkhistorie og litteratur?


— Ja, jeg ser ingen motsetning. Da mister man kanskje kulturperspektivet, men man kan studere språk som ferdighet og så studere litteratur. Det er mye gøyere å lese litteratur hvis du har et språk i bunn uten at det skal skje parallelt, sier Christiansen.


— Vi bør gå tilbake til starten med ferdighetstrening. Jeg tenker at man holder fast i en idé om en filologisk tilnærming til språkstudier som ikke helt holder mål lenger. Man får ikke en god innføring i målspråkstandenes kultur og litteratur gjennom ett eller to semestre hvor det man faktisk sliter mest med er å lære seg språket.


Det tar tid å lære seg et språk, det er ikke gjort på et halvår. Det er en lang prosess, understreker Christiansen.


Ane Christiansen har mer enn tjue års undervisningserfaring i spansk fra alle nivåer i utdanningssystemet, og underviser i dag på Charlottenlund videregående skole samtidig som hun jobber med spanskfaget i flere ulike kanaler. Hun har doktorgrad i spansk språk fra Universitetet i Bergen. Artikkel fra khronos.no

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page